På grunn av en svak kronekurs er årets ferie lagt til fedrelandet. Vi har lest på internett at det finnes stier og veier som ikke bare matcher, men som også er bedre enn det Rogaland kan tilby. Kan dette være riktig? Telt ble handlet inn, primus ble lånt og med gode gamle Lancer som sikkerhet fikk vi til og med tak i en egnet bil: En VW Caravelle med hjul som nesten er større enn på Enduroen.

Masse tid på jobb gikk med til løypeplanlegging som tok høyde for at vi fikk en godværsperiode ca hele juli.

Første stopp var Jondal og planen var en tur rundt Hardangerfjorden samt klatringen opp til Folgefonna. Som en gradvis overgang til campinglivet ble første overnatting hotellbasert. Med hjemmebrygget øl og Tour de France i opptak ble første kveld slettes ikke verst.

Natten på hotellrommet var preget av en intens hete, som begge antok stammet fra en uanmeldt tropenatt. Årsaken viste seg å være gulvvarme som var skrudd opp til “Sauna”.

Det faktiske været avvikte noe fra det planlagte været og resulterte i at turen opp til isbreen måtte legges til side. Det ble derfor med en 10mils tur blant moreller og epler langs Hardangerfjorden.

Et opphold i regnværet ble feiret med et seremonielt rykk i første bakke.

…og et forsøk på wheelie i den neste. (Flaks for noen at det ble tatt foto og ikke video)

Nærmer oss Utne. Hana lurer på hva den plutselige varmen er og hvor han skal gjøre av regnjakken.

God flyt ned bakken.

Solgløtt i et boligfelt i Alsåker.

Endelig i Utne. Kolabrus nytes best i avslappet stil mens det ventes på ferjo til Kvandal. Legg merke til at farge på cleats matcher farge på caps.

Et helvedes vær etter at vi kom ut fra ferjo reduserte antall fotos. Et skilt ved Fykse lokket oss av hovedveien. Hvem kan vel motstå en gullfiskdam?

Det ble nok en “snarvei” over til Nordfjordeid og etter dette gjenstod faktisk bare en tempoetappe til Tørvikbygd for å ta ferjo tilbake til Jondal. Ingen av oss har syklet noe særlig siden Nordsjørittet, så denne reiv godt i tasko.

Etter ankomst Jondal pakket vi sakene, kjørte samme vei som vi hadde sykla, og fortsatte videre fra Kvandal i retning Voss Camping.

Planen var å kanskje dra damer ved å demonstrere effektiv teltoppsett, men etter en god time med prøving og feiling samt masse byggetekniske uenigheter i gruppen la vi dette litt på is. Vi fikk etter hvert til en slags montering som gjorde teltet beboelig. Teltet var en smule større enn vi antok, og inneholde blant annet en vestibule og 2 soverom.

Anyway… Etter en natt i telt var det tid for litt sti. Vi shuttla oss selv opp til Voss Resort og kjøpte optimistisk et dagskort, klar for mange runs.

Det skal sies at planen var i utgangspunktet å basere syklingen her ved å shuttle opp gondolbanen som går fra Voss sentrum. Denne stengte dog i august 2015 mens de bygger en ny. Noe svak planlegging her.

Mange har forsøkt, men det nytter ikke å sykle sti uten å styrte en kolabrus på toppen.

Gjørmehelvete fra toppen av heisen ned til der downhill-løypa faktisk startet. Greit å bare pakke sykkelen inn med gjørme og drit med en gang. Inntrykket tok seg litt opp ca helveis nede i bakken, det var fremdeles greit vått og gjørmete men tekniske partier som gjorde sitt ytterste for å prøve å ta livet av oss gjorde at vi fikk andre ting å tenke på.

Opp igjen. Denne gang ned andre siden mot downtown Voss. Hadde på forhånd forsket fram en løype som startet på toppen av den stengte gondolbanen. Den eneste utfordringen nå var å komme seg der, fra toppen av heisen. Vi var enige om at nedover virket som et fornuftig rutevalg, og valgte første og beste sti.

Starten av stien inneholdt flere feeeete flytpartier, samt tråkking langs flate myrpartier. Noe for envher smak her altså.

Vi har funnet stien og følger nå Lange Raugstad et stykke.

Når man har valget mellom Bratte Raugstad og Lange Raugstad er valget lett. Vi brakk av den lange løypa og kjørte et kilometerlangt grisefett parti. Første gang Hana dro forbi her  syns jeg det gikk litt treigt og ba han prøve igjen med mye høyere fart. Når han suste ukontrollert forbi i run nr. 2 tenkte jeg umiddelbart på hva som skjedde forrige gang jeg ba om dette.

Enhver løype med respekt for seg selv inneholder en elvekryssing.

Tre Brør Kafé hadde stengt kjøkkenet når vi var der kvelden før. Dette var vår revansj.

Voss har nok en haug med flere løyper som burde testes, men vi må videre nordover. Stay tuned.