Neste punkt på lista var stisykling i området rundt Sogndal. Hana hadde fått telt-sjugå og etter flere timer med masing og gnåling om AirBnB ble vi enige om husleie i Kaupanger i stedet for to nye dager i telt.
Det viste seg at huseier selv var stisyklist og at huset var tomt fordi han sykla sti i Italia. Heldigvis kom mora til unnsetning og låste oss inn.
På vei mot Sogndal svingte vi innom flere postkortmotiv. Flåm så fantastisk ut. Vi hadde valgt å skippe turen over fjellet fra Aurland til Lærdal (og tilbake igjen) pga litt ustabil værmelding. Valgte derfor å heller kjøre over fjellet og været ble som fryktet: Sol og varmt. Konklusjonen ble at fra nå av så følger vi oppsatt plan, uansett.
På toppen av Aurlandsfjellet ble det plutselig grei utsikt. Siden vi dreit oss ut ved å ikke sykle ble det en liten spasertur i fjellheimen, her demonstrert av Den Italienske Turist.
Basecamp i Kaupanger. Villa i alpestil lokalisert i det som viste seg å være et sti-eldorado. Greit for oss!
Etter å ha pakket alt stæsjet ut av bilen tok vi turen ut på en liten kveldstur. Vardahei (895 MOH) skulle visstnok være ganske bra. Først litt oppover på asfalt, deretter på grus, deretter pushbike på sti. Slapp hvertfall å bære!
Straks oppe. Mot slutten flatet det ut nok til at det gikk an å sykle det siste stykket.
Hana staker ut kursen (samme vei ned som opp)
For å ikke slite ut de nye dekkene ble linjer med mye luft foretrukket.
Hele forbanna løypa hadde så mye flyt at ingen hadde lyst å stoppe for å ta bilder.
Flytorama.
To fornøyde sykler etter endt tur. Området vi sykla i er det du ser i bakgrunnen og stien endte ca 100 meter fra huset. Totalt fikk vi en sammenhengende nedkjøring på 800 høydemeter over en distanse på 6 kilometer. For de lokale er nok dette bare en vanlig tirsdagtur, men for oss som er vant med nedkjøringer som er unnagjort på ett minutt er dette helt sinnsykt.
Dag 2: Oppvarming på terrassen
I dag går turen til Molden. Dette er et fjell på 1200-og-noe meter over havet som har en fantastisk utsikt over Luster-fjorden. Her er Hana på feil side av gjerde på vei opp grusveien i starten (kun til oppover-bruk).
Etter en og en halv time med skyving og bæring av sykkel opp til toppen kan denne utsikten nytes.
PPE monteres. Den nye helhjelmen var tight!
Deltaker i Luster Enduro som er 1 år for sent ute til start.
Dette bildet oppsummerer turen bra. Mer flyt enn du vet hva du skal gjøre med, og med en utsikt som er helt på høyde med det beste i utlandet.
Igjen velges en luftig variant.
Det finnes to veier ned fra dette fjellet, vi valgte den korte pga logistikk, men om en har to biler til disposisjon så er visstnok stien ned til Marifjøra både lengre og drøyere. Den fører seg opp på en lang liste av andre stier vi ikke rakk innom. En helgetur tilbake hit har allerede blitt nevnt, men vi ble begge overrasket at vi faktisk er hele 7-8 timer kjøring fra Stavanger. De har heldigvis flyplass.