Colastopp i Mogán, ca 250 moh. Lett.
Dag to på tur. SykkelKomplekset™ våkner tidlig, klar for langtur. Ikke ånnas-lang, men lang nok, i følge planleggingskomiteen. Yeah, right.
Ruten vi legger opp til går vest langs GC-500 til Puerto de Mogán før vi starter klatringen. I rundkjøringen ved gassbutikken, Puerto de Mogán svinger vi elegant til høyre og starter rett på. Vi ble på forhånd enige om at i dag var det ingen ånnaskjøring på GC-500. Overraskende nok var det INGEN spurting, ingen bakker ble kjørt i sone 4/5. Ingenting var som normalt, med andre ord. En skulle nesten tro at feltet hadde respekt for dagens utfordringer. Til og med kosebakken opp til Mogán gikk i finslig driv.
Videre fra Mogán begynner den virkelige klatringa. 750 høydemeter på 13 km er bratt nok, kan vi bekrefte. Dog er det ny asfalt på dette strekket, og svart marsipan er alltid en god motivasjon på tur!
Vanlig syn på tur! Hana og undertegnede i front og drar opp bakkene.
Fronten av feltet
Hana drar en interessant vinkel på fremhjulet, til glede for alle lesere. “Fordi eg kan!”
Undertegnede angriper, og skaffer en luke! Det er særdeles god strategi å angripe når fotografen vimser med kameraet.
Topp stemning!
Stilpolitisk mesterverk. Detaljer på briller, hjelm og trøye matcher. Hana opptrer som en rollemodell for dagens ungdom.
Det viser ikke så godt på bildet, men dette er et av de få øyeblikkene Joey ikke klager over vondt i rompa.
På tur, ikke akkurat dritsur.
Frodolini tenker på hvor bra dette hadde vært med en skikkelig sykkel
Stemning!
Sort marsipan sett fra en behagelig vinkel
Vannbutikk oppi heia. Legg merke til alle de sveitsiske U23-damene som står i køflokker seg rundt meg. Slitsomt i begynnelsen, men man blir vant til det..
Brudd. Pro.
Sveits U23 damelandslag. Da er det bare å legge seg på en mistenkeliggrei avstand og nyte livet
Denne guttegjengen ventet på oss ved avtalt lunsjsted på Ayacata. De hadde ganske tøffe sykler. Samtlige demonstrerte konseptet “Slam that stem” på sorte S-Works Tarmac med Zipp-hjul og SRM-krank.
Etter en bedre Macaroni Crema på Ayacata syklet vi videre opp mot Pico de las Nieves, øyas høyeste punkt på 1949 meter over havet. Grunnet vindforhold og at vi var kledd som ånnaser og absolutt ikke klare for vind og 9 plussgrader ga vi oss rundt 1650 moh og begynte nedkjøringen. Hana kjørte som vanlig forbi en haug med biler (“De kjøre så seint i svingane!”), Frodolini la seg på hjul mens jeg la meg bakerst og .. passet på mens jeg brukte opp bremseklossene mine. Ingenting nytt å melde der altså.
Vel hjemme i SykkelKomplekset™ oppsummerte vi rett over 6 timer med arbeid, totaltid 7t40m. En god arbeidsdag på sykkelen, altså. 2830 høydemeter klatret, 3660 kalorier svidd av og 113 km unnagjort. Jevnt over en knallbra dag på sykkelen, til tross for at det var forbanna kaldt opp fra Ayacata og videre mot Pico de las Nieves. Senere oppdagelser viser også at veien opp til toppen er så elendig at jeg er glad jeg ikke tok med landeveissykkelen min opp dit.