I fjor syklet undertegnede alle ritt som fantes. Av en eller annen rar grunn havnet jeg også innom Lyngdal for å sykle Okserittet. Et fantastisk arrangement med en forferdelig teit løype. 55 km går opp og ned utelukkende på asfalt og tettpakket grus, inkludert et lite parti med litt dårligere grusforhold opp siste delen av det de lokale liker å kalle “Oksebakken”. Et terrengritt for folk under 65 kg med høyt oksygenopptak, der altså. Ikke nødvendigvis perfekt for unge Åsen. Uansett, min deltakelse har inspirert kreativ norsk sykkelungdom, og i år kunne vi se både Hana og Frodolini på startlisten. Jeg slengte meg i utgangspunktet med siden Frodolini hadde skaffet innpass på en firmahytte, og ånnastur er alltid fint. Noen måtte jo være i støtteapparatet. Siden vekta peker oppover og FTP peker nedover i forhold til (korrekt bruk av dette uttrykket, forøvrig! Self-five.) i fjor, fant jeg ut at jeg like greit kunne melde meg på selv og ta det som en god treningsøkt. Det er jo tross alt mye bedre for samvittigheten å bøtte øl etter å ha sykla en ganske drøy runde.
Ser bra ut så langt. Alle ser på denne listen og tenker at dette kan fort bli tidenes hyttetur. Gode venner med fokus på vin, øl, ost, sjokolade og stilpolitisk korrekt sykling.
Gni deg i øynene en gang til, og innse at du allerede er våken. Ja, noen ditcha oss. Hana har funnet ut at Tinder ikke har flere damer å tilby i 150 km omkrets fra Stavanger, og mener at eneste måte å finne nye damer på er å dra utenlands. Av alle utland, falt valget på Litauen. Vi ønsker deg lykke til med Giedré, Dalia og sist men absolutt på ingen måte minst Monika!
Vi regner med du traff minst en av dem på dem lokale Cementen klokka 23:45. Tilbake til viktigere ting; Frodolini og jeg dro på tur til tross for dette særdeles useriøse frafallet. Reisen gikk fra beste Håbafjell (pickup fra Lassa først, men det trenger ikke nevnes), og direkte inn i kø-helvete. Ti-femten-sjoe minutter senere ankom vi heldigvis reisens (første) mål: Ålgård.
På MEGAEN på Ålgård kjørte vi teknisk stopp for å 1) Hente kyllingwraps 2) Handle rødvin (og et par snadderøl) på Vinmonopolet 3) Få oss en pause fra en lang kjøretur Det er uansett ikke dette dere vil lese om, så vi fortsetter. På veien sørover gikk det ganske seint, så etter en del forbikjøringer burde vi ha stoppet for å sjekke at syklene på taket var festet i henhold til instruksjoner. Det hadde vi ikke tid til, så vi sjekket dette i fart.
Panoramatakluke 1, Sykkel som flyr over hele sørlandet 0.
Uansett, vi tanket litt elektroner siden vi allikevel var i Lyngdal, før vi fortsatte til Jonas B. Gundersen Jazzpizzaetablissement.
Shopping av det aller mest nødvendige (sukker, sukker, havregryn) ble ordnet på den lokale Coopen mens vi ventet. Det ble også tid til inntak av iskrem!
For å slippe å spamme dere for mye ble dette oppfulgt av henting av jazzpizza på Jonas B. Gundersen og kjøring til Korshamn, lengst ytterst i sivilisasjonen der Aker hadde bestemt seg for å leie hytte. Vel fremme på hytteplass startet et karboloadingeventyr av de sjeldne. Igjen, vi anbefaler jazzpizza.
Jaja, vi kom til slutt frem til Korshamn, der Aker Solusjons byr på framifrå fasiliteter i form av en leilighet med alle fasiliteter. inkludert terrasse med sol hele kvelden.
Siden planen var å sykle tur, mens ånnas nummer 1 vant rittet og ånnas nummer 2 dreit i alt og vant publikum i Vilnius, gikk jeg for å unngå krampe ved å importere Crampfix i drikkemiksen.
Slik fikser man krampeproblemet. Lett. Videre kveld på Korshamn rorbuer nytes med rødvin, sjokolade, parmesan og godt humør.
Frodolini la seg tidlig, så jeg var behjelpelig med montering av startnummeret hans. Hva gjør man ikke for en god kompis?
Pga lakenstørrelse satser Frodolini på høydetrening i sør-Norge.
I åtte-tiden rittdag vekker Frodolini deg mens han koker havregrøt. Det går som det må gå. Vi sykler de 17 forbanna kilometrene til startområdet. Tilfeldigvis inneholder de 300 høydemeter. Finfin oppvarming. Åsen starter som planlagt 11:00 og flyr raskt forbi store deler av feltet. Opp, ned, alt er fint. I begynnelsen av Oksebakken kommer endelig fronten fra hovedkonkurransepulja forbi. Jeg beviser min oppgitthet ved å sykle resten av den synlige turen på bakhjulet.
Mange kjente hjelmer flyr forbi, men vår venn dukker aldri opp. Rart, må ha tryna skikkelig et sted eller fått tekniske problemer. Når toppen av Oksebakken nås hører jeg heldigvis en kjent stemme. Oppladningen har tydeligvis ikke vært optimal, og etter å ha kjørt langt over evne i 20 minutter fant vedkommende ut at dette kom til å smelle stort. Fint for meg, siden vi nå får sykle resten av rittet sammen! Løypa var totalt mye hardere enn i fjor (+10 kg, mat er digg), men det var flust med drikkestasjoner, løypevakter og publikummere overalt. Fantastisk stemning til tross for lange seige dumme motbakker. Heldigvis måtte antallet høydemeter opp og ned likestilles til slutt, og vi klarte faktisk kjøre forbi (og fra) et par slitne folk før vi kjørte samlet over målstreken. Beklager til fyren fra det til nå ukjente profflaget Team Garmin Cervélo Huntonit, han fikk litt mye tyn en periode.
Tusen takk til arrangørene for å igjen levere et kjemperitt med en flott ramme rundt!
Diverse bilder følger
Utsikten hele turen så stort sett slik ut.
Åsen smilte stort sett slik som dette hele turen. Chill.
Frodolini i solnedgang.
Analyse av wattprofil, pulssoner (1 time 27 min i sone 4, 25 min i sone 5!) og annet snadder utføres med tilhørende boblende fludium. Polet i Lyngdal hadde heldigvis fortsatt åpent da vi kom i mål, og Frodolini hadde vin-plass i sekken.
For de som vil nerde mer over løype, tall og tull finnes turen selvfølgelig på Strava.