Flere av klesplaggene vi bruker står det “Fjøra” på og vi vurderte det slik at Norrøna ikke ville kalle opp stisykling-kolleksjonen sin etter en plass som er kjip. Basen for Fjøra passet også bra for en landeveistur bort, ned og opp Trollstigen.

Blant de mange jordbæråkerne i Valldalen, rett ved elva, fant vi oss en plenflekk på en campingplass og rigget opp det våte teltet som hadde hvilt i en bosspose siden Folven (gidder ikke engang prøve å få det oppi originalembalasjen).

Anyway… Etter at en av oss fullførte turen til Trolltunga var det dags for å komme seg opp på Mefjellet, som er det gjeveste fjellet for stisykling i Fjøra-området.

Litt usikre på hvilken vei som var den korrekte på vei opp, vi valgte naturlig nok den som var nærmest, men blikket til denne gjengen fikk oss til å tvile. Et eldre par som passerte oss kunne etterpå bekrefte at jada, dette var den riktige veien.

Det eldre paret var en gjeng med løgnere. Etter selv å ha innsett at dette var feil vei dro vi diagonalt over et jorde og inn på den riktige grusveien. Observante lesere observerer kanskje et gjerde i enden av jorden. Gjerdet er av typen strøm. Hana med sine stylte-bein kunne bare traske normalt over, men vi med normal-lengde bein måtte jobbe litt mer. I det sekken ble slengt over klarte drikke-munnstykket på et eller annet vis å bli hektet skikkelig fast i en av gjerdetrådene. Med vann i munnstykke og slange som da ledet strøm ble hele greia elektrifisert og mildt ubehagelig å ta på. Hana hadde sykla litt i forveien og lurte litt på hva som egentlig skjedde da jeg i noen minutter sto og sparket i slangen for å prøve å løsne det munnstykket. Etter noen presisjonspark løsna det og vannet hadde blitt rikt på elektrolytter.

Konduktøren på vei opp grusbakken. Klingen foran var akkurat litt for stor og beina var akkurat litt for tunge.

Gikk lettere for de med hviledag i beina og pingleklinge foran.

Etter grusveien begynte selve stien. I stedet for å slite med å sykle opp ble det en overgang til å slite med å skyve sykkelen opp.

Om ei uke er det Hillbilly Høkkfest. Hana tester ut forskjellige looks, outfits og accessories.

Mer skyving. Nå er det ferigt og toppen er fremdeles laaangt oppi der.

Endelig på toppen av Mefjellet (1100 MOH). Hana brukte tiden han venta på meg der oppe til å pynte litt på varden.

Shotting av kolabrus før nedkjøringen begynner.

Stien ned var mest teknisk i starten.

Så kom flyten.

Utsikt over campingen nede ved Nordfjord.

Søker etter linje.

Etter en medium-teknisk start ble det mer fart og svaberg.

Legg merke til ekstra luftehull på hansken ved tommelen.

Et fenalår hadde vært snacks til i kveld. Sauen skjønte fort hva som var i ferd med å skje og stakk til fjells.

Vel tilbake på campingplassen oppdaget vi at personalet var midt i sin siesta som gjorde at vi ikke fikk fylt på dusjkreditter på våre moderne adgangskort. Vi hadde ikke tid til å vente til de våknet siden vi hadde en laaaang kjøretur foran oss og et innsjekk-tidspunkt å nå.

Løsningen ble en tur i elva som gikk noen meter fra teltet. Denne viste seg å være relativt stri når du beveget deg vekk fra grunna (foreldrene til Hana hadde ikke lært han at i stri elv hjelper det en del hvis du står sidelengs). Han måtte da adaptere en lakseinspirert teknikk de få gangene han ikke mistet balansen eller fløyt nedover elva.

På vår vei til neste destinasjon spottet vi den her utenfor en bensinstasjon i Lesjaskog. Fremre del var hvertfall der, bakre del var nok ennå Dombås.