Planen er enkel. Stå opp grapsetidlig, pakk snippesken, fest borrelåsen, trø noen sykler bak i traktoren og rekk Tau-ferja som går kl 07:15 fra Stavanger. I rundkjøringa der Madlaveien møter Løkkeveien ser vi Frodolini for en gangs skyld er on time som de sier i utlandet, og vi glir samlet inn på kaien og rett på ferja som står og venter. Lett. På vei ut av ferja plotter vi Nes inn på navigasjonssystemet og traktoren leder oss greit til parkeringsplassen der opprigging begynner. Vi er fem svabergkåte syklister klar for å nyte Norges natur på beste vis i mange timer utover dagen.
Klargjøring på parkeringsplassen. Topp stemning til tross for at kvikksølvet viser fire grader.
Tanken er i utgangspunktet å finne fjell og dal, og helst sykle inn til turistforeningen si hytte innerst (?) i Viglesdalen. Heldigvis går det under 30 sekunder fra vi forlater parkeringsplassen til vi er offroad. Stemningen som har vært bra siden vi møttes på ferja, stiger.
Dagens persongalleri, del 1: Arne.
Arne er en TOSK fra Stavangerområdet, for anledningen kledd i klubbdrakt (på stitur?!) men heldigvis i Norrøna sine over-gjennomsnittet frekke baggy stishorts. Forøvrig godt kledd for vinterforhold, selv om det var langt fra vinter. Stiller på 26? hjul. Ja, de finnes faktisk enda!
Kom forøvrig, som alle her kan se, ikke opp første crux.
Dagens persongalleri, del 2: Hana. Hana har aldri kommet opp et teknisk parti, og fortsetter den gode trenden på dagens første. Godt vant med å bære sykkel, der altså.
Siden det var forbud mot synlig lycra, har Hana i dag valgt å slenge på seg ei SWIX (!) overtrekksbukse, samt en Assos landeveisjakke. Hana er kremeksempelet på alltid velkledd, men velger altså å motbevise dette når vi drar på stitur. Minuspoeng.
Vakkert fjellandskap. Bybergen leder an i kjent stil.
Det blir nødvendigvis en del trilling/bæring på fjelltur. Siden vi vet at vi skal dundre ned her på veien tilbake, går det helt fint.
Yes, folkens, bremseskiva foran veier under 80 gram!
Hana i kjent positur: På vei av sykkelen opp en kjempeenkel teknisk kneik.
Den observante leser har vel allered gjort seg opp en mening; Her blir det lite sykling. Den tanken kan dere bare svelge unna med en gang, for innimellom kom vi oss på syklene også, men da var det jo ingen som fokuserte på å ta bilder.
Denne ble tilogmed for drøy for Frodolini da vi skulle ned igjen. Hana bygger muskler ved å dra 15 kg stisykkel opp. Yes, sykkelen hans er over dobbelt så tung som dattera mi. Galskap. Specialized.
Lite å utsette på dette! Undertegnede viser full kontroll, som vanlig. Fart estimert til ca fire kilometer i timen.
Persongalleri, del 3: Frodolini.
Frodolini viser frem sin uslepne teknikk, skyter hofta frem og kommer selvfølgelig lett opp kneika. Ikke tenk på det! Plusspoeng for enduro-sekk. Selvfølgelig 29″ hjul.
For de av dere som sitter mye hjemme i sofaen og er sjeldent ute for å oppleve det beste norsk natur har å by på viser vi et bilde av en foss. Ja, folkens, det er slik de ser ut. Her renner det kaldt godt norsk fjellvann. Topp stemning. Frodolini mente at dette var et delmål – personlig er jeg usikker.
Litt sorpe må på plass på sykkelen. Selv om det er meldt tørt og fint i dagevis er det fortsatt sorpete diverse steder – det er tross alt oktober.
Stisyklist i dalføre anno 2013. Lav høstsol er noe drit.
Undertegnede tar fart opp kneika.
.. og kommer selvfølgelig opp. Lett.
Med fare for gjentakelse: Foss. Men enda bedre – langt der fremme ser vi solen! Let us go there.
Fotoshoot på ei tilfeldig bro. Fotograf: Bekken som rant under broa. For en fantastisk gjeng glade stisyklister (+ Swix-mannen)!
Underveis stoppet vi avogtil for å fotografere når noen prøver å komme opp et crux. Swix-mannen demonstrerer:
Start et lite stykke før kneika, slik at du får oversikt over linjevalg samt tid til å jobbe opp litt fart.
Sikt deg inn på sporet du har valgt, og trø til.
Lag grimaser, sitt på setet og trø.
La sykkelen styre hvor du går istedenfor å følge den linja du egentlig hadde tenkt. Trø videre og se hva som skjer.
Gi faen og gå av sykkelen, bær den resten av kneika.
Smil som om du kom deg opp uten å gå av. Synd med bildebevis..
Hana (Swix-mannen) i sitt rette element!
Fordelen med foto kontra video er at det er umulig å bevise at han ikke sykla lenger enn 40 cm på bakhjulet. Solidaritet, der altså.
Hana i godt driv på fjellet!
Lookin’ back
.. oooog fremover! Let us go there.
Frodolini legger fra seg sykkelen med drivverket ned. Ikke så farlig, det er bare SRAM-komponenter uansett.
Arne viser hvordan man skal sykle ned en bakke med masse løs stein.
Frodolini viser hvordan man går av sykkelen midt i en bakke. Måtte sannsynligvis stoppe for å tisse.
Åsen sin tur! Setet ned, rompa bak, blikket frem. Go.
Blikket frem, rompa bak. Kjør.
Prøv å ikke stoppe for å tenke på hva du skal ha til middag. Kjør.
Full kontroll!
Undertegnede får det til å se så enkelt ut.
… noe det jo er. Det er jo det som er grunnen til at alle utenom Frodolini sykla ned.
Topp stemning, som vanlig.
Bro laget av store steiner tar oss over til solsiden av vannet. Here we go!
Sånn skal det se ut. Vi skal til enden av vannet, der det ligger en hytte. Nesten som et eventyr.
Alle tenker det samme når de ser dette bildet. X9. Faen så kjipt.
Ikke fullt så kjipt.
Solsidan!
Kos!
Det er sjelden denne mannen gir seg når det går nedover.
Vel fremme ved turistforeningshytta innerst (?) i dalen. Frodolini speider, sannsynligvis etter tyskere.
Alt disse gutta tenker på er hvor fantastisk gøy det skal bli å sykle tilbake igjen.
En av de utallige gangene Hana går ned for telling. Skylder på buksa.
Akkurat her var det kjekkere nedover enn oppover.
So long, and thanks for all the fish!
Tilbake over steinbroa. Fra her og nedover begynte det å komme en del folk imot. Overraskende nok var ingen av dem syklende!
Yeah!
Balansekunst.
Natur.
Stisyklist i solskinn.
Det er ikke uvanlig at Bybergen ligger et stykke i front. Åsen jager.
Persongalleri, del 4: Bybergen.
Bybergen er skeptisk til paparazzi, men sinnssykt rask på hjul. Selv om de er bittesmå.
Natur verdt å sykle for. I utgangspunktet et ordspill på “verdt å dø for”, men jeg synes ikke det fungerte så bra. Lar det stå okkesom.
Swix-mannen har slanka seg! Er dette samme person som sleit seg opp bakkene på Gran Canaria med 12-30-kassett?
Vi setter særdeles stor pris på at noen har malt opp masse røde merker til oss syklister. Appreciate!
Den observante leser ser selvfølgelig umiddelbart at dette er samme kneika som Hana sleit med å komme seg opp tidligere. Alle kommer seg greit ned!
Bybergen lader kanonen.
Swix-mannen tar revansj.
Hana i farta.
Arne flyr forbi.
Hana evaluerer livssituasjonen sin.
Bybergen legger inn et lite hopp.
Her ser dere en mann som har null kontroll på ansiktsuttrykkene sine ved sykling bratt nedover.
Fullt fokus.
Undertegnede gir gass.
Farten er her enorm, som det trente øyet vil se på det uskarpe bildet.
Åsen sjekker ut utsikten. Godkjent pluss.
Svabergnytelse.
BRATT svaberg nedover. Hana er ikke bekymret.
Arne bremser seg nedover.
Viglesdalen byr på nydelig sykkelterreng.
Bybergen først.
Åsen langt etter.
Sliten.
Det siste partiet er så rått at det ikke ble tatt flere bilder. Her går det unna!
Etter et fantastisk siste parti nærmer vi oss parkeringsplassen. Tilfeldigvis avsluttes det over en bro. Under broen ligger en elv. Sykkelvaskestasjon!
Sykkelvask.
Fjerning av sorpe, TOSK-style.
Bildene sier vel egentlig alt om denne turen. Etter fem timer med snadderterreng hadde vi lagt 17 kilometer bak oss. Turen finner du også på Strava: ANBEFALES! Takk for turen, gutter. Det skal selvfølgelig nevnes at vi kjører samtidig fra parkeringsplassen. Frodolini kjører som et kvinnfolk på søndagstur, og det er en nytelse å vinke til de som stiller seg først i køen for neste ferje. Fra toppdekket på ferja som er på vei til Stavanger. Treiging.