Frodolini har invitert på ekspedisjon. Vi som har vært med på dette før vet at det kan bli bra – og det kan bli gaaaaaaanske så jævlig. Allerede i hagen får vi et lite tegn – han løper rundt og leter etter pedalen sin, da kun akslingen står igjen på sykkelen. Etter en omstendig leteaksjon lokaliserer vi resten.

Vi sykler rolig opp mot le gondola fra første dag, tar denne opp til Planpraz og videre opp i skyene til Le Brévent. Herfra tar vi ned i steinrøysa mens vi later som vi ikke forstår skiltet som viser en syklist med kryss over. Etter hvert skal vi lære at dette skiltet ikke betyr at det er ulovlig å sykle – det betyr at du kommer ikke til å få sykla noe særlig, men du kommer til å få bære sykkelen din ned fra fjellet.

Innimellom var det dog noen finfine partier, som her når vi ser Flanders cruise ned steinrøysa.

Helt grei utsikt fra setet.

Mykleboost skremmer fallskjermfolket med lyden av bremsene mens jeg stopper for å nyte utsikten.

Lillebroren til Mykleboost aka Broderen stakk en tur fra Sveits for å bli med oss og sykle et par dager. Som dere kan se ble han stuck med de gamle knebeskytterne til storebror, samt den største stisykkelsekken i alpene.

Upåklagelig utsikt oppe i høyden.

En hyggelig kanadier på tur med det vi antar var kone nummer fire tok et gruppebilde av oss.

Sykkeltur!

Lun stemning!

Boost tør ikke gå så langt ut på kanten av den lokale Trolltunga uten at Flanders holder han litt småerotisk på hoftene.

Kooooosenedkjøring.

Mykleboost prøver seg på et crux.

.. og kjempefailer. Nytter ikke med ventilhette på!

Flanders er så lei av å bære rundt på frosken at han må ringe mor og grine litt. Shortsen til broderen har forøvrig blitt brukt i Champions League. Har ingenting å gjøre på stitur! Trøya vant han som deltaker på Stolzenkleiva opp.

Posører i fjellet.

Etter ganske mye knot og litt for lite sykling finner vi en liten hytte som selger colabrus og faktisk har 28 sengeplasser. Prima!

Fotostopp.

Etter colabrusrestauranten var det svært lite sykling og altfor mye bæring. Her har vi fått syklet noen meter, og stopper selvfølgelig for å snakke om hvor fett det var.

Vi ble sure og leie av å bære sykkelen altfor langt og kom til slutt ned på 1500 moh der vi fant en parkeringsplass og vei. Derfra syklet vi ned og landet i Les Houches, der det ble inntatt en bedre lunsj før vi ble sendt videre til le gondola. Derfra opp til toppen gikk raskt, og endelig skulle vi sykle litt igjen.

Flanders racing på vei ned et helt greit parti. Få sekunder senere koser han med bakken. Igjen. Gutten kan ikke sykle!

Etter litt pen flytsti inne i skogen kom vi ut til en 4×4-vei, og da velger selvfølgelig kjedet til Flanders å gå i brudd. Vi har egentlig mista tellinga, men vi aner at det var tredje gangen på like mange dager.

Etter nedkjøringen ble det litt splittelse i gruppa, og Frodolini og jeg gikk for å finne en pen sti ned fra toppen av Les Houches til St. Gervais. Denne fant vi ikke, og endte bare opp med masse tullesykling på brede motorveier inne i skauen før vi til slutt kom oss tilbake til Les Houches – ti minutter før toget tilbake til Chamonix gikk. Garmin Fenix er stoppet, på tide å nyte clif bar og Unterberg.

Småsliten på toget hjem etter drøye syv timer på tur, der dessverre altfor mye var bæring og knot.

Heldigvis hadde noen av gutta tatt en annen rute, og her ser vi et av de mange gangene Flanders deiser i bakken. Vi tipper steinen fortsatt har det vondt.

Totalt landet vi på 44 km og litt over 5 timer moving time. Her er en tur jeg anbefaler ingen tar igjen: