Første del av rittsesongen er over. Sommeren i Norge er flottere enn noen kan huske. Klubben har styremøte (daglig, på Facebook chat) og høstens tur er tema. September, etter sesongen er ferdig. Hvor skal vi? GC? Mallorca? Undertegnede spør forsiktig hvordan været i Nord-Italia er i september. Lite vet de hvilke baktanker jeg sitter med. Frodolini bekrefter at det er perfekte forhold på den tiden av året, og jeg dropper tidenes bombe: La oss droppe karbon og smale dekk. La oss dra på stitur. La oss dra dit Petter Northug Jr., Marit Bjørgen og Frodolinis favoritt Therese Johaug drar når de skal på høydetreningscamp.

La oss dra til Livigno.

Livigno er en liten by relativt langt nord i Italia, og det går tre veier inn til byen. To fra Sveits, en fra resten av Italia og går mot Bormio. Det finnes skiheiser overalt, og i sommersesongen har de tilfeldigvis valgt å satse på terrengsyklister, i tillegg til langrennsfolket som drikker seg drita her hver dag topper formen. Våre alles kjære Sondre Norland og Lene Byberg er lommekjente her, og kommer med svært gode anbefalinger. Valget er lett. Fly til Zürich bestilles. Den største leiebilen i NATO bekreftes, og vi klarer tilogmed å finne en leilighet med tre soverom. Confirm. Check. Alles klar, wunderbar. Pizza, parmesan, rødvin og flytstier alle veier.

DAG 0 – Il viaggio

Vi møtes på Stavanger Lufthavn Sola lørdag morgen litt før ti. Undertegnede landet for mindre enn tolv timer siden på samme flyplass fire flotte dager i København, men er beinklar for en uke til på reisefot. Å sjekke inn tre sykkelkofferter tar ikke mindre enn femti minutter, og etter litt vasing i sikkerhetskontrollkøen (Frodolini, hvorfor ligger passet ditt fortsatt i innsjekkingsskranken?) setter vi oss ned i baren. Alle med øl, noen med pølse.
Flyet er forøvrig forsinket med førti minutter, noe som vil skape store utfordringer for bagasjehåndteringsfolket i Amsterdam, som aller helst skal flytte våre seks kolli fra ett fly til et annet på under femti minutter. Våre bekymringer for å noen gang se bagasjen igjen melder seg raskt, spesielt med tanke på sommerens erfaringer fra samme flyplass.

Klubbens fremste matkritiker tester ut bratwurst fra det nye “dog & brew” på Stavanger Lufthavn Sola. Helt OK. Pluss minus.

Rask gange tar oss gjennom Schiphol på rekordtid, og vi har tid til pissepause, shopping av litt øl og vin og alt annet en gjør på en flyplass i god tid før innsjekk åpner på flighten til Zürich. Klarer bagasjen seg like greit?

Gleden av å se tre sykkelkofferter ved siden av flyet når vi er på plass i setene er stor, men vi er ikke imponert over håndteringen. Video kommer når noen klarer å laste opp videoen. May take a while.

Håndtering av sykkelkofferter. Akkurat like skånsomt som vi alle håper på. For all del, det koster nok for mye tid og krefter å legge de ned på båndet litt halvfint. Drit og dra. Hilsen de bøyde bremseskivene til Frodolini.

Vel fremme i Zürich finner vi fem av seks kolli på båndet. For moralen i gruppen er det heldigvis Frodolini som mangler sin koffert, og etter en halvtime med venting og registrering av mistet bagasje kommer vi oss avgårde til vår trofaste Opel Vivaro 9-seat no-upgrades der utstyrsnivået baserer seg på elektriske vindusheiser og fjernstyrt sentrallås som høydepunkt.

En seterad til hver person, og god plass til bagasje. Dyrere enn en Ford Focus til hver, men hva ofrer man ikke for å få drikke litt rødvin på flyet? Personen til venstre i bildet er langt fra edru.
Hana melder om bedre respons på Tinder i Amsterdam enn i Zürich.

Turen fra Zürich til Livigno er 20+ mil, og går på både flotte firefelts motorveier og fjellpass der det akkurat går to biler i bredden. Landskapet en ser rundt seg på disse veiene er helt sikkert spektakulært, for de som kjører der før sola tar kvelden. Det er dog lys i tunnellene.

Denne var ganske kul, og gikk i en 270 grader inne i fjellet på vei opp et fjellpass.

Tunnellen fra Sveits til Italia. Lysstyring i begge ender, enveiskjøring. Fartsfølelsen gjør at den virker enda trangere enn den er. Dritkult.

Vi kom oss frem, og etter en del vasing for å få tak i cash til å betale for leiligheten (som viste seg å være nærmeste nabo til en minibank) ankommer vi vårt hjem for den neste uken rett rundt kl 23:00 etter over tretten timer på reise. Etter en liten fest stuper alle rett i seng.

DAG 1 – Primo giorno di ciclismo

Undertegnede våkner før 07:00, selv etter å ha satt fra seg rødvinsglasset 01:30, og finner ut at det sikkert er lenge til resten av folket våkner. En kjapp sjokoladefrokost, og mekkehanskene er på før klokka slår kvart over syv. Hana våkner til og kommer ned i garasjen/verkstedet/lageret innen sykkel nummer to er halvveis montert. Litt samarbeid og tre sykler er klare til strid i god tid før vi vekker Frodolini. Frokost handles og inntas, girøre byttes (teknisk #1, Frodolini) og vi stikker ut på tur.
Dessverre møter vi på noen utfordringer på de få kilometrene vi har fra leiligheten til gondolen, inkludert men ikke begrenset til lekkasje fra helt ny drikkeblære (teknisk #2, Åsen) til montering av nye bremseklosser (teknisk #3, Hana). Innen vi kommer oss på plass og får kjøpt heispass for de neste dagene, er det allerede på tide med lunsj.

Snobepåsen, som en av våre trofaste lesere kaller han, har ikke stiklær, men får kjøpt en shorts av en venn (bare hyggelig!), og kjører ellers en stil som består av det han reiste i. Emo og akkurat passe ånnas på fjellet. Etterpå kommer vi oss faktisk opp gondolen, og starter med “Flow Country Trail”. Spill festmusikk.

Liten fotostopp etter første skikkelig deilige nedkjøring med doserte svinger og løse steiner på nydelig flytsti. I moderne stil viser begge rytterne hashtag-tegn. #ånnas, som det heter på Instagram.

Selvfølgelig går det ikke lenge før Frodolini sin kjipe “testvinner” begynner å klage igjen. Bakgiret står i en uforklarlig rar vinkel, noe som fører til at det lager rare lyder og kun girer på 50% av kassetten (teknisk #4, Frodolini). Fremgiret flytter samtidig kjedet utenfor storeklinga (teknisk #5, Frodolini).

Hana gjør ting han ikke kan, mens Åsen gjør ting kan er overraskende god på. Vi beklager på det sterkeste at sykkelen står opp-ned, noe som egentlig ikke er lov, men som dere forstår var mine to medhjelpere opptatt med å posere og fotografere.

Noen finner frem riktig verktøy, mens Snobepåsen lurer på hvordan han har klart å montere et girøre på feil måte. Vi andre lurer også. Hold deg til IT.

Flyt.

Flyt.

Etter noen turer var det på tide med sukkerpåfyll. Colabrus på toppen av gondolen slår aldri feil. Tenk om de hadde hatt noe annet enn dispenser-brus. Innholdet i begeret er forøvrig ikke Light, bare så vi har feid all tvil av banen.

Hana ser, basert på jakkevalget, ut som han er på vei til jobb.

2470 meter over havet. Litt høyt lufttrykk i bakhjulet.

Fotostopp for din favoritt-jobbsyklist.

Pen utsikt. 600 meter lenger nede finner vi Livigno. Bildet inneholder produktplassering vi dessverre ikke får betalt for.

Inne i ei syv kvadratmeter stor hytte langs tidenes flytsti fant noen ei flaske vin fra 2012. I mangel av gode nok vinglass lot vi innholdet bli igjen til neste besøkende. Bare hyggelig! Det er veldig uklart hvorfor portrettet kun har på seg en hanske.

Frodolini har visse mistanker om at nedsyklingen kan bli bra. Det viste seg at han hadde rett.

Vår gode venn Hana trenger nytt profilbilde. No problem!

Dagens sykling på Strava, for de som liker sånt:

DAG 2 – Mottolino Bikepark

Dag to starter noe seint, siden dag en ble avsluttet med utforsking av byens restauranttilbud, samt leting etter noe vi kan anse som en bra lokalpub. Og to flasker rødvin for mye i leiligheten etterpå. Pga sen avgang (rundt 11:01) dropper vi de tekniske utfordringene, foreløpig, og drar rett til gondolen.

I dag velger vi rød rute, som inneholder hopp og dropp. Undertegnede sikter seg inn på et av de minst hårete.

Kos i downhilløyper med feil verktøy.

Vi kom oss nesten ned. Rett etter et skilt med teksten “SLOW!” kommer jeg til en Frodolini med sykkel i hendene. Det ser ut som girørebrudd, og ved nøyere undersøkelser viser det seg at bakakslingen har poppet ut av ramma, knukket, hjulet har løsnet og giret og girøret er knust. Vi mistenker at kjedet klarte seg ganske greit (teknisk #6, Frodolini). Etter en runde på “the operation room” tar Snobepåsen seg en tur på byen for å kjøpe ny bakaksling. Synd de ikke har noen plass. Vi andre sykler tur, og finner en sykt bra teknisk løype ned en skog. Synd at kameraet ble med på shopping.

Etter å ha gitt opp leting etter nye deler, møter Frodolini oss til lunsj med leie-Spesh Status freeride-edition. Vi tar gondolen opp og sykler røde løyper.

Dosering!

North Shore-området i bikeparken. Nydelige klopper som er perfekte til å herje i.

Etter en tur i downhill-parken klarer vi overtale Status-Frodolini til å kjempe seg opp en liten bakke for å bli med i løypa vi fant tidligere, ned gjennom skogen.

Motorvei.

Her er det egentlig skikkelig bratt, altså!

Frodolini kjører foran og roper “make a splash!” når vi nærmer oss en bekk. Levert.

Tilbake i downhill-parken.

Snobepåsen gjør ting han ikke kan: Prøve seg på hopp for første gang, og ta altfor stor fart. Landing i bratt bakke fire meter lenger ned enn planlagt går overraskende bra.

Irriterende med jobbsyklister som absolutt skal ligge på hjul for å spare krefter.

En dag på reise og to flotte dager på sti er gjennomført. I morgen håper vi på å få gang på sykkelen til Frodolini igjen, det blir leting etter deler fra sykkelsjappene åpner. Ellers holder jeg på å lære helten å sjonglere med tre baller, video vil legges ut når han endelig mestrer denne kunsten. Damene kommer visstnok til å stå i kø.

Ciao!

Dagens tur på Strava: