{"id":77,"date":"2013-02-02T12:21:15","date_gmt":"2013-02-02T11:21:15","guid":{"rendered":"http:\/\/192.168.1.206\/?p=77"},"modified":"2014-06-06T21:12:33","modified_gmt":"2014-06-06T19:12:33","slug":"vakkert","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.xn--nnas-poa.no\/?p=77","title":{"rendered":"Vakkert"},"content":{"rendered":"
\"Colastopp<\/a>

Colastopp i Mog\u00e1n, ca 250 moh. Lett.<\/p><\/div>\n

Dag to p\u00e5 tur. SykkelKomplekset\u2122 v\u00e5kner tidlig, klar for langtur. Ikke \u00e5nnas-lang, men lang nok, i f\u00f8lge planleggingskomiteen. Yeah, right.<\/p>\n

Ruten vi legger opp til g\u00e5r vest langs GC-500 til Puerto de Mog\u00e1n f\u00f8r vi starter klatringen. I rundkj\u00f8ringen ved gassbutikken, Puerto de Mog\u00e1n svinger vi elegant til h\u00f8yre og starter rett p\u00e5. Vi ble p\u00e5 forh\u00e5nd enige om at i dag var det ingen \u00e5nnaskj\u00f8ring p\u00e5 GC-500. Overraskende nok var det INGEN spurting, ingen bakker ble kj\u00f8rt i sone 4\/5. Ingenting var som normalt, med andre ord. En skulle nesten tro at feltet hadde respekt for dagens utfordringer. Til og med kosebakken opp til Mog\u00e1n gikk i finslig driv.
\n<\/p>\n

Videre fra Mog\u00e1n begynner den virkelige klatringa. 750 h\u00f8ydemeter p\u00e5 13 km er bratt nok, kan vi bekrefte. Dog er det ny asfalt p\u00e5 dette strekket, og svart marsipan er alltid en god motivasjon p\u00e5 tur!<\/p>\n

\"Vanlig<\/a>

Vanlig syn p\u00e5 tur! Hana og undertegnede i front og drar opp bakkene.<\/p><\/div>\n

\"Fronten<\/a>

Fronten av feltet<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

\"Hana<\/a>

Hana drar en interessant vinkel p\u00e5 fremhjulet, til glede for alle lesere. “Fordi eg kan!”<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

\"Undertegnede<\/a>

Undertegnede angriper, og skaffer en luke! Det er s\u00e6rdeles god strategi \u00e5 angripe n\u00e5r fotografen vimser med kameraet.<\/p><\/div>\n

\"Topp<\/a>

Topp stemning!<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

\"Stilpolitisk<\/a>

Stilpolitisk mesterverk. Detaljer p\u00e5 briller, hjelm og tr\u00f8ye matcher. Hana opptrer som en rollemodell for dagens ungdom.<\/p><\/div>\n

\"Det<\/a>

Det viser ikke s\u00e5 godt p\u00e5 bildet, men dette er et av de f\u00e5 \u00f8yeblikkene Joey ikke klager over vondt i rompa.<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

\"P\u00e5<\/a>

P\u00e5 tur, ikke akkurat dritsur.<\/p><\/div>\n

\"Frodolini<\/a>

Frodolini tenker p\u00e5 hvor bra dette hadde v\u00e6rt med en skikkelig sykkel<\/p><\/div>\n

\"Stemning!\"<\/a>

Stemning!<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

\"Sort<\/a>

Sort marsipan sett fra en behagelig vinkel<\/p><\/div>\n

\"Vannbutikk<\/a>

Vannbutikk oppi heia. Legg merke til alle de sveitsiske U23-damene som st\u00e5r i k\u00f8<\/del>flokker seg rundt meg. Slitsomt i begynnelsen, men man blir vant til det..<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

\"Brudd.<\/a>

Brudd. Pro.<\/p><\/div>\n

\"Sveits<\/a>

Sveits U23 damelandslag. Da er det bare \u00e5 legge seg p\u00e5 en mistenkelig<\/del>grei avstand og nyte livet<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

\"Denne<\/a>

Denne guttegjengen ventet p\u00e5 oss ved avtalt lunsjsted p\u00e5 Ayacata. De hadde ganske t\u00f8ffe sykler. Samtlige demonstrerte konseptet “Slam that stem” p\u00e5 sorte S-Works Tarmac med Zipp-hjul og SRM-krank.<\/p><\/div>\n

Etter en bedre Macaroni Crema p\u00e5 Ayacata syklet vi videre opp mot Pico de las Nieves, \u00f8yas h\u00f8yeste punkt p\u00e5 1949 meter over havet. Grunnet vindforhold og at vi var kledd som \u00e5nnaser og absolutt ikke klare for vind og 9 plussgrader ga vi oss rundt 1650 moh og begynte nedkj\u00f8ringen. Hana kj\u00f8rte som vanlig forbi en haug med biler (“De kj\u00f8re s\u00e5 seint i svingane!”), Frodolini la seg p\u00e5 hjul mens jeg la meg bakerst og .. passet p\u00e5 mens jeg brukte opp bremseklossene mine. Ingenting nytt \u00e5 melde der alts\u00e5.
\nVel hjemme i SykkelKomplekset\u2122 oppsummerte vi rett over 6 timer med arbeid, totaltid 7t40m. En god arbeidsdag p\u00e5 sykkelen, alts\u00e5. 2830 h\u00f8ydemeter klatret, 3660 kalorier svidd av og 113 km unnagjort. Jevnt over en knallbra dag p\u00e5 sykkelen, til tross for at det var forbanna kaldt opp fra Ayacata og videre mot Pico de las Nieves. Senere oppdagelser viser ogs\u00e5 at veien opp til toppen er s\u00e5 elendig at jeg er glad jeg ikke tok med landeveissykkelen min opp dit.<\/p>\n