{"id":109,"date":"2013-02-04T00:22:55","date_gmt":"2013-02-03T23:22:55","guid":{"rendered":"http:\/\/192.168.1.206\/?p=109"},"modified":"2014-06-03T00:26:49","modified_gmt":"2014-06-02T22:26:49","slug":"terrengsykkelnirvana","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.xn--nnas-poa.no\/?p=109","title":{"rendered":"Terrengsykkelnirvana!"},"content":{"rendered":"

Etter diverse anbefalinger fant jeg tidlig ut at i \u00e5r ville jeg pr\u00f8ve en av de guidede terrengturene Free Motion<\/a> tilbyr. Onsdag morgen samtidig som vi henta sykkelen til Joey booka jeg alle fire \u00e5nnasane inn p\u00e5 fredagsturen “Pico de las Nieves XL<\/a>“.<\/p>\n

For the skilled rider<\/strong>\u00a0at the top of their game, this tour is for you!<\/p><\/blockquote>\n

H\u00f8res jo ut som midt i blinken for oss. Fitnessniv\u00e5 er beskrevet som “challenging”, teknisk niv\u00e5 er beskrevet som “challenging”. Physically fit, og en mellomting mellom “good competent” og “very professional bike control”. Dette var jo som \u00e5 h\u00f8re noen beskrive v\u00e5rt kondisjonsniv\u00e5 og tekniske ferdigheter, s\u00e5 her var det bare \u00e5 hive seg p\u00e5. Alle ble oppgradert til 29″ sykler, siden barnehjul tilh\u00f8rer gamle dager og vi trenger all den hjelpen vi kan f\u00e5. Vi var selvf\u00f8lgelig forberedt, og nesten samtlige hadde tatt med egne terrengsykkelsko til form\u00e5let. Jeg hadde tilogmed stishorts. Joey, derimot, stilte opp p\u00e5 Converse og flate pedaler – men med godt mot!<\/p>\n

\"H\u00f8ydeprofil<\/a>

H\u00f8ydeprofil for dagens rute. Vi snakker 64 km lengde, 880 h\u00f8ydemeter stigning og 2610 h\u00f8ydemeter ned!<\/p><\/div>\n

<\/p>\n

Opplegget er enkelt:<\/p>\n

    \n
  1. M\u00f8t opp p\u00e5 Free Motion kl 09:00 fredag morgen<\/li>\n
  2. Signer et skjema p\u00e5 at ingen tar ansvar i tilfelle du skulle d\u00f8 eller det som verre er<\/li>\n
  3. Motta to flasker vann<\/li>\n
  4. Sett deg i en buss som kj\u00f8rer deg til ca 1790 moh<\/li>\n
  5. Sykle opp til Pico de las Nieves, 1949 moh<\/li>\n
  6. Sykle ned igjen til Free Motion, via tusen omveier i grapser\u00e5tt terreng!<\/li>\n<\/ol>\n

    Som vi hadde opplevd dagen f\u00f8r var det ganske kj\u00f8lig med en gang vi kom over Ayacata-niv\u00e5, guiden v\u00e5r mente dette var fordi vi n\u00e5 var p\u00e5 nordsiden av \u00f8ya. Det ble noe venting og forklaring av hvordan alt henger sammen, hvilke brytere som l\u00e5ser og \u00e5pner hvilke dempere osv – og vi ble bare kaldere og kaldere.<\/p>\n

    \"Hana<\/a>

    Hana demonstrerer g\u00e5sehud. Shorts i 9 plussgrader er overambisi\u00f8st.<\/p><\/div>\n

    \"Joey<\/a>

    Joey bekjemper kulden p\u00e5 en noe spesiell m\u00e5te, og Frodolini har tidenes hockeysveis<\/p><\/div>\n

    \"Testing<\/a>

    Testing og bli kjent med sykkel som bare har en halv gaffel<\/p><\/div>\n

    Turen startet rolig, og m\u00e5let var \u00e5 klatre de siste ca 160 h\u00f8ydemetrene opp til Pico de las Nieves – \u00f8yas h\u00f8yeste punkt. Dette foregikk p\u00e5 det de innf\u00f8dte gjerne kaller asfalt, men jeg er glad vi hadde terrengsykler. Det er nok ganske mange \u00e5r siden sist noen la asfalt oppe i gata her.<\/p>\n

    Ved start ble vi fortalt at det var to alternative ruter vi kunne sykle i dag. Den ene var Pico XL turen vi alle var p\u00e5meldt, den andre var “Pico Light”, som var ganske mye snillere b\u00e5de n\u00e5r det kom til h\u00f8ydemetre som skulle klatres og teknisk niv\u00e5 p\u00e5 terrengpartiene. Vi var beinklare for XL, siden vi er beint\u00f8ffe, men dama var p\u00e5st\u00e5elig og mente at vi ikke burde legge ut p\u00e5 denne ruta om vi ikke var virkelig dyktige. Etter harde forhandlinger inns\u00e5 Joey at han ikke hadde sykla terrengsykkel p\u00e5 en del \u00e5r, og ble enige om \u00e5 ta Light-ruta sammen med Frodolini. Hana og jeg var fortsatt beinklare for XL, og vi delte oss opp derfra.<\/p>\n

    F\u00f8rste del var \u00e5 renne ned et par kilometer f\u00f8r vi endelig kom oss “off road”. Det startet med et rimelig enkelt stykke der vi brukte 15 minutter p\u00e5 \u00e5 bli kjent med sykkelen. Gliset startet ca da, og ga seg ikke hele dagen. For en fantastisk natur \u00e5 sykle terreng i! Det er noe begrenset med bilder siden Frodolini stakk av med kameraet, men noe fikk jeg da ordnet med telefonen – det kommer vi tilbake til etter hvert.<\/p>\n

    Utfordringen med \u00e5 sykle 10 stk i gruppe er at det er veldig ujevnt niv\u00e5. Hana og jeg la oss ca midt i, noe som vanligvis er en ganske d\u00e5rlig plan. Passet oss bra, mao. Inn i andre terrengparti g\u00e5r det som det suser, jeg ligger som nummer fire. Guiden f\u00f8rst, s\u00e5 to tyskere som holdt ganske jevnt bra niv\u00e5. Vi kommer inn mot et ganske bratt nedover parti p\u00e5 v\u00e5t stein, og de foran bremser opp som gale, for \u00e5 s\u00e5vidt skli nedover. Jeg kommer for n\u00e6r og klarer ikke bremse nok uten \u00e5 l\u00e5se fremhjulet. For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 kj\u00f8re rett i tyskeren foran meg s\u00e5 ender det som det ofte gj\u00f8r – jeg tar en fin salto over styret og lander p\u00e5 siden\/ryggen\/l\u00e5ret. En liten smell og sm\u00e5skjelven, men man er syklist og ikke fotballspiller s\u00e5 det var bare \u00e5 kaste seg p\u00e5 sykkelen igjen og fortsette. Heldigvis overlevde min nye Garmin Edge 810!<\/p>\n

    Etter hvert kom vi ned til omr\u00e5det der vi startet dagen, og turen gikk videre gjennom en skog f\u00f8r det stoppet opp igjen. Vi ble fortalt at det n\u00e5 var to valg. Enten sykle ut igjen til asfalten og bort til et m\u00f8tepunkt rett ovenfor Roque Nublo – eller ned en potensielt ganske farlig l\u00f8ype med mye l\u00f8s stein, dr\u00f8ye drop og generelt teknisk veldig vanskelig l\u00f8ype. Gruppa ble enige om at vi var ikke p\u00e5 pysetur, og vi fikk beskjed om \u00e5 senke setene. Videre kom det r\u00e5este terrengpartiet jeg har v\u00e6rt borti noen gang, og for \u00e5 si det mildt s\u00e5 var det lite mulighet til \u00e5 stoppe for \u00e5 ta bilder! Utrolig synd siden dette var et nydelig omr\u00e5de, men her fikk vi virkelig kj\u00f8rt oss – b\u00e5de nedover og oppover. For de som er kjent i omr\u00e5det s\u00e5 var nederste punkt av denne stien en bro som gikk over Presa de los Hornos, og vi kom opp ved veien noen hundre meter overfor parkeringsplassen ved Roque Nublo.<\/p>\n

    Videre derfra var det asfalt ned til Ayacata og videre i retning Cruz Grande, et utkikkspunkt der vi skulle spise lunsj. Veien hit var en flott fire road med massevis av l\u00f8se stener og harde svinger i l\u00f8s grus som ga oss mer enn nok av utfordringer. P\u00e5 veien klarte jeg ogs\u00e5 \u00e5 punktere p\u00e5 forhjulet, og endelig fikk vi oppleve hvor enkelt det er \u00e5 bytte slange n\u00e5r man har Lefty-gaffel. Man slipper jo \u00e5 ta av hjulet!<\/p>\n

    \"Lunsj<\/a>

    Lunsj for dagen inntas med utsikt over stiene vi skal dundre nedover<\/p><\/div>\n

    \"Begynnelsen<\/a>

    Begynnelsen p\u00e5 stien videre fra utsiktspunktet Cruz Grande<\/p><\/div>\n

    \"V\u00e5r<\/a>

    V\u00e5r venn er klar for mer sti!<\/p><\/div>\n

    S\u00e5 langt har vi alts\u00e5 overlevd en tur over styret og en punktering p\u00e5 forhjulet. P\u00e5 tide \u00e5 \u00f8ke niv\u00e5et, mente Cannondale, og p\u00e5 vei nedover et heftig steinede parti ligger jeg i god flyt som andremann, ti-femten meter bak guiden. S\u00e5 velger elendige Sram at det er passende \u00e5 gire kjedet p\u00e5 innsiden av kassetten (feiljustert bakgir!), noe som gj\u00f8r at det kiler seg mellom kassetten og eikene p\u00e5 hjulet, og bakgiret flyr i en halvsirkel rundt og ender opp i en posisjon som gj\u00f8r det langt fra kapabelt til \u00e5 styre kjedet inn p\u00e5 riktig klinge. Jeg stopper opp med en gang og starter analysen mens tyskere (og Hana) fyrer forbi i kosetempo. Gir\u00f8ret er bl\u00e5st, men jeg klarer \u00e5 f\u00e5 alt l\u00f8st og hjulet overlevde heldigvis. Ved \u00e5 knekke og b\u00f8ye litt, samt gire til ca midt p\u00e5 kassetten s\u00e5 klarer jeg \u00e5 unng\u00e5 at giret tar borti noen eiker, og jeg kan sykle videre ned til m\u00f8teplassen nedenfor det heftigste partiet. Synd \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re redd for sykkelen ned et av de flotteste partiene hele dagen, men det gikk fint. Vel fremme p\u00e5 m\u00f8testedet har heldigvis den ene guiden med ekstra gir\u00f8re, og etter bytte av dette er vi igang igjen og alt girer som helt som det skal. Dagen er reddet, selv om vi fikk en pause vi ikke hadde trengt midt i et fantastisk parti.<\/p>\n

    Videre koser vi oss p\u00e5 den ene stien etter den andre nedover, og vi flyr forbi San Bartolome i retning Fataga p\u00e5 fire roads og singletrail. Et nytt parti der vi blir bedt om \u00e5 senke setene kommer, og jeg er usikker p\u00e5 om det blir for teknisk for meg eller om det g\u00e5r fint. Flere (som har vist i l\u00f8pet av dagen at de ikke akkurat holder teknisk niv\u00e5 godt nok til \u00e5 sykle denne turen) velger \u00e5 sykle asfalten rundt, heldigvis tar Hana og jeg stien ned og storkoser oss p\u00e5 et nydelig parti med masse sv\u00e6re bratte steiner vi skal forsere for \u00e5 slippe unna \u00e5tte-ni h\u00e5rn\u00e5ssvinger p\u00e5 asfalt. Totalt er partiet p\u00e5 1100 meter med 143 h\u00f8ydemeter nedover. Good times!<\/p>\n

    \"Her<\/a>

    Her skal det bombes nedover!<\/p><\/div>\n

    Jeg laget et fint lite segment p\u00e5 Strava for dette flotte partiet
    \n