Masse år har passert siden vi sist dro på bikepacking i Utlandet, og nå som sadeltaske-teknologien har nådd nye høyder var det på tide med en gjentagelse. Turen gikk til Danmark for en tredagers tur omkring Jylland.

Hana var lett å få med (nye soner for Tinder) og vi fikk også lurt med Kamelen og Bohemen. Torsdag ettermiddag trillet vi ut mot Risavika og fergo som skulle ta oss til Hirtshals.

Luke!

Det var plass til flere på dansegulvet i «Fjord Lounge»

Vonbrotne over at tax-free’en ikke hadde riktig type Camel sigaretter.

Det skal nevnes at alle mann var betydelig mer vonbrotne over nattens soveopplegg. Vi hadde kjipet ut og bestilt den moderne varianten av «steerage», av Fjord-Line kalt «air-seats». Som navnet tilsier så er dette mer eller mindre like stoler som du finner på et fly, med ca like bra beinplass. Etter å ha utsatt leggetid så lenge som mulig, var det bare å tre inn i den mørke hulen og finne seg en plass. Så begynte det. Situasjonen utspilte seg ganske likt som vannglass-scenen i Jurassic Park, men her dukket det aldri opp en Tyrannosaurus rex, men en person vi kaller Snorkesatan. Han holdt det gående hele natten med en dynamikk de fleste hi-fi nerder bare kan drømme om å få ut av anlegget sitt. Etter litt sporadiske søvn i perioder der Snorkesatan holdt litt fred fikk jeg og Hana nok og stakk heller ned og ventet på frokosten som åpnet om en god time.

Hvis du selv vil oppleve dette lydfenomenet selv er det mulighet for det her:

Frokosten åpnet etterhvert og et tårn med pannekaker og lønnesirup reduserte nattens traumer noe.

Vi fikk stroppet løs syklene og sneket oss ut blant alle lastebilene for å komme tidlig i gang, men hvor i helvede blir det av Kamelen?

Han dukker omsider opp, gående, og klager på at seteraketten er vanskelig å feste. Vi hjelper til med å holde sykkel, samt nappe ut hår som stikker ut gjennomm bibshortsen.

Endelig i gang. Mildunking på sykkelvei i retning Løkken.

Vi skulle helst ønsket solsikke-enger, men får klare oss med raps. Det dabbbes!

Innom købmanden i Ullits for litt påfyll.

Dette er nedoverbakke, så på et tidpunkt må det ha vært oppoverbakke. Skive i bakgrunnen

Hana sjekker de nye SNOB brillene sine for skader etter en kollisjon med en gigantisk larve.

Gjennom hele turen prioriterte vi småveier og sideveier fremfor dunking på eller langs en hovedvei. Vi la merke til at de få bilene vi møtte her ikke helt likte å dele veien og vi opplevde langt flere håpløse forbikjøringer og sketchy situasjoner her enn hva vi gjør hjemme.

Nærmer oss Holstebro etter 220 km.

Etter fire velfortjente burgere med pommes friter i downtown Holstebro fikk vi handlet det mest nødvendige og trillet bort til huset vi hadde leid.

Rhodos-pizza ble kontaktet og vi bestilte litt fôr. Vi måtte nesten åpne terassedøren for å få inn de kollosale pizzaeskene. Innholdet matchet og ett stykke holdt plenty for de fleste. Legg merke til Bohemen sin gjeve trøye.

Med kun få minutter søvn i air-seats sist natt ble det en tidlig kveld på alle.

Klare som egg for dagens klatreetappe.

 

Lun start

Landsbygda på Jylland har ikke den beste kvalitet på satelittbilder, og det er dårlig med street view på sideveiene vi suser rundt på. Derfor ender vi fra tid til annen opp på en grusvei. På Jylland er det også masse flint. Sykkeldekk er allergisk mot hard og skarp flint og etter en bergartanalyse konkluderer vi med at akkurat denne grusveien har en litt for høy andel flint til at vi gidder å sykle gjennom.

Vi dunker videre til et bakeri i Bording for litt kaffi og bakst. Hvorfor kjedet til Kamelen har forlatt storeskiva vites ikke.

Bohemen er dødsfornøyd over at teksten på instagram skriver seg selv: «Bording completed»

På vei inn mot Gamle Rye syklet vi gjennom turens kanskje feteste parti. Kuperte smale veier som svingte seg gjennom skau og jorder.

Etterhvert som vi nærmet oss Gamle Rye startet vi rulla som en tribute til rullekongene i Rye. I god rullestil ble det hoiet og kjeftet mens vi passerte byen i rekordfart!

Dagens etappe er som sagt en klatreetappe og nå var det tid for finalen, klatringen opp til Himmelbjerget. Alle er rasende over manglende serpentinersvinger og 15% knekkere.

Stemningen gikk i taket når vi ENDELIG fikk tak i det vi til nå har syklet 300 km for. Franske hotdogs!

Nedkjøringen fra Himmelbjerget gikk trygt for seg og nå er vi på vei nordover i et småkupert landskap. Med Hana sin nye regel (minimum 500 watt når det går oppøve) begynne det å røyne på. Ingen innrømmer at de er slitne, og for å få pause foreslås det heller flere is-stopp.

Fotostopp er også bra triks for å få seg en kvil.

 

Nok ein helvedes bakke. Nok et wattkjør oppover.

Som et fartsreduserende tiltak ble det satt på musikk, selfølgelig Brødrene Olsen – Fly On The Wings Of Love.

Etter 190 km og 1100 høydemeter(!) handlet vi litt bilig bajer og satt kursen mot leiligheten som lå midt i Randers sin partygate. Porten inn til bygget var låst så vi sto der og hang til det omsider dukkket opp en nabo som låste oss inn.

Randers. Midt om natten.

Er turens standardfrokost (müsli og yogurt) kom vi avgårde rekordtidlig (før 10) og startet de 190 kilometerene mot Hirtshals.

Noen kilometer etter Randers åpnet landskapet seg opp og vi tok inn på en litt kjedelig, men ganske flott vei på vei mot Hadsund. Der ble det et kort pit-stop og når Hana ba om colabrus ble det en god anledning til å gjenta suksessen fra Sveits i 2014. En generisk «cola» ble kjøpt inn og som i Sveits raste Hana og kastet boksen i nærmeste søppeldunk.

Et av turens høydepunkt var sykkelveien som gikk fra Hadsund til Aalborg. Nesten 4 mil med dedikert sykkelvei som vi hadde helt for oss selv.

Fantastisk! Herane.

Vi nådde omsider Aalborg og satt kurs mot den eneste gaten vi kjente til. Bohemen raste over valget av lunsj-sted (O’Learys??? Det e jo flyplassmat!!)

Det var mye snakk om punktering i forkant av turen, og vi hadde ikke med oss få ekstraslanger. Likevel kom vi ca 550 km før turens første og eneste punktering. Vi ba egentlig om det ettersom vi la inn et fælt grusparti for å spare oss for noen kilometer og litt motvind.

På vei opp høylandet for nedkjøringen til Hirtshals. Kamelen og Bohemen insisterte at vi måtte innom downtown Hirtshals for litt mat og handling. Vi endte opp på et gatekjøkken og fikk oss nok en fransk hot-dog med glass-tuborg og handlet inn litt øl (Bohemen) og lakrispiper (Kamelen)

Drag ødelagt av tog.

Vi rakk båten! Nok en natt i air-seats var ganske uaktuelt og vi gikk opp i resepsjonen for å prøve å kaste penger på problemet. Desverre ingen ledige lugarer var beskjeden vi fikk. «When in trouble, double» sies det, og vi hørte med resepsjonsdamen om det var noen ledige suiter. Det var det, men de var ikke billige advarte hun (og røpte ubevisst at hun ALDRI hadde tilbringt en natt i air-seats).

Å kalle det en suite er nok litt å ta i, men vi fikk da baugutsikt og fire senger. Det vil si, vi fant bare 3 senger. Etter å ha endevendt sofaen i et desperat søk etter «den skjulte seng» gir vi opp og er beinklar for å gå ned i resepsjonen for å lage en scene. I det Bohemen er på vei ut døren ser vi en slags luke i taket. Vi får åpnet den og «den skjulte seng» åpenbarer seg.

Vi feiret funnet av sengen med å dra ned til bufféten for å spille «vinn over bufféten» og lyktes bra med det. Etter å ha dratt fra bufféten lenge etter fristen som sto på bordkortet vårt fikk vi med oss halve GoldenEye før alle sluknet. Vi ankom Risavika ca 06:30 der noen syklet rett på jobb, mens andre syklet hjem og la seg.

Ruten gikk ganske nøyaktig slikt: