Heishjelp

Endelig var det tid for å la skiheiser frakte syklene opp fjellet i stedet for å slite med å skyve de opp selv. To dager i Åre og deretter 2 dager i Hafjell sto på programmet. Vi kastet penger på overnatting i Åre og endte opp i en svær leilighet med hög standard som det heter på svensk.

_DSC0265

Fornøyde sykler etter første dag i trekket. Kamera fikk hvile seg denne dagen.

_DSC0303

Dag 2. Litt kø. Stilig med såpass masse damer og familier med kids på slep.

_DSC0268

På vei til topps for å finne den der sorte løypa vi bomma på i går. Hana var ikke helt fresh og måtte dempe ansiktet.

_DSC0271

Hällraid. Hva passer vel bedre å starte dagen med en tur ned stedets drøyeste løype.

«En svart expertled som uteslutande går över Åreskutans kala klipphällar i högzon. Fulladdad med naturliga hinder, dropp, branta nerrullningar och stenkistor. Ett smärre helvete för nybörjare, en helvetisk njutning för avancerade cyklister. En tvättäkta Åreklassiker!»

Denne ble interessant for stisyklene våre som ikke akkurat er laget for bikeparks. I sluttpartiet var det bare å holde fast og satse på at det gikk greit.

_DSC0284

Inne i en litt lunere sti. Hana har ny dempegaffel som hadde akkurat nok vandring i det han forserte denne rota med litt for mye vekt på framhjulet.

_DSC0315

Åre har 30+ stier og jeg tror vi rakk innom de fleste. Her ned en annen vei fra toppen. Dette var det nærmeste vi kom en elvekryssing.

_DSC0332

Rocky.

_DSC0361

Flyyyyt nedover en ev de mildere løypene fra toppen.

_DSC0387

Videre følger en liten serie fra et stilig område helt i bunn av løypa. Masse north shore-elementer og et par wall rides.

_DSC0409
_DSC0431
_DSC0455

Følte at dette var akkurat passe høyt. Wall riden er selfølgelig mye mer vertikal enn den fremstår på bilder.

Åre var en helt suveren destinasjon og helt på høyde med det beste i utlandet. Nå ligger jo teknisk sett Åre i utlandet, men det er en annen sak.

_DSC0496

Nok en solid kjøretur til neste bikepark: Hafjell. To nye dager med heisbasert sykling. Dag 1 foregikk som den gjorde i Åre, fotofritt og testing av alle løypene i parken. Etter noen timer med villminkkjøring endte det som det måtte gjøre. Etter å ha passert et crux tenkte jeg «fort gjort med en OTB hvis du får framhjulet nedi det der hullet». Ca 5 sekunder etterpå (treige-Hana) fikk Hana framhjulet nedi det der hjulet og gikk over styret med øret (ja, øret) først inn i et tre. Etter å ha «informed him thusly» om at dette ikke ville skjedd dersom han hadde brukt helhjelmen bekreftet jeg at øret ennå hang på. Hana mistet all selvtillit etter denne hendelsen og ble sendt hjem til hytta for å tenke over hva han gjorde galt.

Etter 55 km med shuttling og sti fikk også jeg nok og dro ned for å se til pasienten. Han levde ennå.

Dag 2 besto av å ta heisen til topps, og deretter komme oss inn til området bak Hafjell. Her fant vi et relativt flatt singletrackparadis som hadde milevis med nydelige slake løyper med fjell det gikk an å sykle opp og samtidig dundre ned. Dritfett. Siden kamera ikke hadde minnekort i seg ble det ikke veldig mange bilder fra turen. Begge hadde tunge bein, men dette terrenget gjør at du glemmer slike detaljer og bare angriper alt og bygger fart hvor enn det er mulig. At du er sliten er detaljer du først merker etter endt tur.

WP_20160724_14_13_42_Pro

Et bilde fra mobilen til Hana er eneste fotodokumentasjon vi har. Dette er på toppen av Hafjell etter endt tur og nå gjensto det bare å dundre ned 900 høydemeter før tordenværet i bakgrunnen nådde oss. På vei ned gjennom bikeparken merket vi at heisene hadde stengt, så vi hadde hele plassen for oss selv.

Vel nede var det en slags enighet om at 16 dager på loffen er akkurat passe, og vi brukte resten av kvleden til å kjøre hjem. Takk for nå!

Vil du ha mer? Følg oss på Facebook!